Som nisse hadde jeg fått i oppdrag å besøke barna på 1. og 2. trinn, når de var på båltur i skogen og gi klementin og karamell til alle som en. Jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på  1. klassinger som lekte i snøen. De hadde vel kanskje håpet at nissen skulle komme en tur på besøk, for de ble ikke så veldig overrasket over å se meg. Det gjorde ikke gleden noe mindre når de oppdaget at jeg kom. "Nissen er her", ropte de og fulgte etter på min vei mot bålet og etter hvert hadde jeg en lang hale med småtasser i som fulgte etter meg. Jeg satt fra meg sekken med godsakene og nesten før jeg fikk løftet blikket så stod de oppstilt på en lang rekke og ventet tålmodig på sin tur. Alle tok takknemlig imot både klementin og karamell. En jente følte hun mått gi nissen noe tilbake og ga meg en nydelig pepperkake. Det rørte et gammelt nissehjerte. Når jeg var ferdig med utdelingen ønsket de meg god jul og god tur videre.

Etter en kort stund fikk jeg øye på bålplassen til 2.klassingene. Her var gleden blandet med en god dose sunn skepsis når de kom meg i møte. Det er rart hvordan man kan se hvor store barn blir på bare ett år. Etter hvert fikk jeg overbevist dem om at jeg var både ekte og nisse, selv om jeg ikke kunne svare på om jeg var en ekte nisse. Etter hvert ble de mere opptatt av hva jeg hadde med og stilte seg opp for å få sin klementin og karamell. I motsetning til 1.klassingene ville noen bare ha karamell, og det måtte jo være greit. Jeg foreslo da at om de ikke ville spise den selv kunne de jo ta den med hjem og gi den til noen andre. De fleste syntes det var en god ide. Med sekken tømt ønsket jeg dem en god jul og med mange ønskninger om å få dra meg i skjegget la jeg på vei tilbake til sleden min.

God jul til store og små, hilsen nissen.